IMPOSSIBLE MECHANICS
et portrett av györgi ligeti
UNGARSKE GYÖRGI LIGETI TOK AVSTAND fra alle slags forsøk på å overstyre den intellektuelle tanken. Han omfavnet isteden ideen om å kritisere innenfra og å komponere utenom ideologien. Ligetis polyrytmiske musikk kan oppfattes kompleks, men springer også ut av en kjærlighet til det absurde.
Selv har komponisten pekt på et barndomsminne som utgangspunkt. Fem år gammel hørte han Gyula Krudys fremstilling av en enke som levde ensom i et hus fylt av tikkende klokker. Kanskje oppsto bildet av en slags umulig mekanikk?
Også poeten Sandor Weöres var blant komponistens favoritter. Når vi nå fullfører vår reise med Ligetis musikk, er det i tråd med hans hyllest av
hvordan Weöres’ bruk av nonsense og understatements kan romme dype sannheter om livet.
«Han var en ‘anti-viktig’ forfatter. I ‘Der Engel des Ekels’ sier han: unngå å gjøre noe viktig. Det er blitt et slags motto for meg, å motarbeide
arroganse og pretensjon.» (Ligeti om Weöres i intervju med Anders Beyer)
NÅR OG HVOR
Lørdag 17. oktober — 20.00
Logen Teater, Bergen
BILLETTER
Billetter kjøpes hos Billettservice (Ordinær 200,-/
BT-kort 160,-/Student/under 28 år 100,-)
Etter konserten/BIT Lounge: Få en
forsmak av vår komposisjonsapp før
den blir tilgjengelig for alle.
HVEM
Musikk Györgi Ligeti
Dirigent Baldur Brõnnimann
Solist Christian Poltéra, cello
BIT20 Ensemble
Musikken er spilt inn av BIT20 og skal utgis på CD
av plateselskapet BIS.
PROGRAM
Cello Concerto (1966)
Chamber Concerto (1969)
Melodien (1971)
English information
THE HUNGARIAN COMPOSER GYÖRGY LIGETI was strongly opposed to any attempt to override intellectual thought. His polyrhythmic music might appear complex, yet it springs from the composer’s love of the absurd. Ligeti pointed to a childhood memory as an important influence: Gyula Krudy’s portrayal of a widow living alone in a house full of ticking clocks. An image of an impossibly complex mechanism, perhaps? The poet Sandor Weöres was another important source of inspiration. As we complete our journey through Ligeti’s world, it is with an acknowledgement of the way in which Weöres’ use of nonsense and understatement reveals deep truths about life.